Skjem bort og vis takknemlighet med push-gave!

Selvsagt trenger man ikke å bruke penger man ikke har, det finnes andre ting man kan bli like glad for som diamanter og smykker. Å få gå gjennom døren til et gnistrende og skinnende rent hjem med snittblomster og et velfylt kjøleskap kanskje? Eller hvorfor ikke en ny pyjamas, morgenkåpe eller gode tøfler? Tipsene er mange - men du som kjenner partneren din godt vet nok innerst inne hva hun blir mest glad for.

Men i USA duger ikke hva som helst…

I Hollywood viser stjernene frem den ene diamanten etter den andre når de har født barn - baby betyr diamantregn. Og kjendisene overgår hverandre med alt fra diamantkors til ringer verdt opp mot 250 000 dollar. Dette er naturligvis ikke vanlig her i Norge, før i tiden måtte for eksempel mødrene nøye seg med en skål grøt ved sengekanten. Flaks at ikke alt var bedre før.

Idéen om at partneren skal gi kvinnen, etter at hun har født deres felles barn, gull og juveler som en “takk-for-jobben-gave” er en nygammel tradisjon. I gamle opptegninger kan man for eksempel finne opplysninger om at en kvinne som fødte en datter ble uten gave, men om det hadde blitt en sønn skulle hun ha fått “en vakker gullring med en sten i”.

Lignende skikker finnes rundt om i verden, eksempelvis er smykkegaver vanlig i India. I USA har ”push gifts” blitt stadig vanligere de siste årene, og nå er de altså her igjen etter å ha ført en slumrende tilværelse i noen årtier.

Selvsagt kan en del synes at en push-gave er unødvendig, materialistisk og litt rart - man er vel to om å få barn, og babyen er vel belønning nok! Andre ser gaven som et tegn på omtenksomhet, noe som den kommende moren virkelig fortjener etter ni måneders svangerskap og en fødsel på toppen.

Det finnes ikke noe rett eller galt. Det er bare uheldig om de kommende foreldrene har forskjellig syn på det hele. Kanskje er det noe å snakke om før fødselen? Mer enn én nyforløst kvinne har sannsynligvis felt en babyblues-tåre over en uteblitt push-gave som mannen ikke har hatt en anelse om at han var forventet å komme med… I det gamle bondesamfunnet hørte det til å komme med grøt. Og det var en tvers igjennom kvinnelig greie. Ingen menn deltok i tradisjonen, hverken barnefaren eller andre. At nabokvinnene gikk med grøt til den som hadde født barn var veldig vanlig, spesielt på 1800-tallet. Men tidene er forandret, og i takt med at flere og flere kvinner begynte å føde på sykehus - og fikk bli i nesten en uke for å hvile ut - forsvant helt enkelt tradisjonen med grøt. Det trengtes rett og slett ikke lenger.