Morsmelk – slik fungerer det

I brystet finnes det allerede hulrom, såkalte alveoler, der melkeproduserende celler finnes, samt melkeganger. I alveolene dannes melken og transporteres så til brystvorten via melkegangene. Under svangerskapet vokser melkegangene til, alveolene blir flere, og blodstrømmen til brystene øker. Dette kan man merke ved at brystene blir større, og man får mer synlige blodårer på brystet. Brystenes størrelse har ingenting å gjøre med hvor godt de produserer melk.

Den første melken begynner å dannes i brystene allerede under den tredje svangerskapsmåneden ved hjelp av det melkedannende hormonet prolaktin. Den kalles for råmelk eller kolostrum. Råmelk er det babyen får under de første levedagene. Råmelken inneholder mer proteiner, mineraler og vitaminer enn den modne melken, samt flere immunglobuliner som styrker barnets immunforsvar. Deretter går råmelken over til den modne melken, som har et høyere fett- og laktoseinnhold.

Prolaktin frigjøres når babyen dier og stimulerer til mer melkedannelse. Produksjonen styres av tilbud og etterspørsel. Suger barnet oftere eller lengre, så vil kroppen produserer mer melk. På den måten justerer kroppen seg etter barnets behov.

Når barnet suger, eller noen ganger allerede før barnet suger tak, øker nivåene av hormonet oxytocin hos moren. Oxytocinet gjør at utdrivningsrefleksen starter. Da presses melken fra alveolene via melkegangene ut mot brystvorten, og brystet tømmes mer effektivt. Utdrivningsrefleksen kan føles som prikkinger i brystet og kan noen ganger gjør vondt, mens noen kvinner ikke merker den i det hele tatt. Om moren for eksempel er stresset, urolig eller har vondt, kan utdrivningsrefleksen påvirkes negativt, og det er vanskeligere å få ut melken. Å ha ro rundt seg, varme, hud mot hud med barnet og massasje er slikt som kan gjøre det lettere å få i gang utdrivningsrefleksen.