Hva er kolikk? Forståelse og håndtering av spedbarnskolikk
Å høre en baby gråte intenst og lenge kan være stressende for hele familien. Kolikk er en vanlig tilstand som påvirker mange spedbarn og deres foreldre. Her forklarer vi hva kolikk er, hvilke symptomer du kan se, mulige årsaker og konkrete måter å håndtere det på.
Lesetid: 3 m
Verifisert av Annika Jerkfelt
Spesialutdannet distriktssykepleier
Hva er kolikk?
Kolikk beskrives som tilbakevendende perioder med intens gråt hos en ellers frisk baby, uten åpenbar årsak og som er vanskelig å trøste. De medisinske kriteriene har blitt oppdatert over tid:
- På 1950-tallet definerte Morris Wessel kolikk som mer enn tre timers gråt per dag, minst tre dager i uken i tre uker.
- I dag brukes ROME IV-kriterier, som er mer basert på foreldrenes oppfatning av barnets velvære.
Kolikk er vanlig og oftest ufarlig, men kan være svært belastende.
Tegn på kolikk hos spedbarn
Vanlige tegn på kolikk kan inkludere:
- Intens gråt som er vanskelig å trøste
- Spent kropp, bakoverbøyd rygg, opptrukne ben
- Røde kinn og kraftige spark eller bevegelser
- Problemer med gass eller vanskeligheter med avføring
- Oppkast etter amming eller flaske
- Vanskeligheter med å finne ro
Å observere disse tegnene kan hjelpe deg med å forstå hva barnet opplever og hvilke strategier som kan lindre plagene.
Vanlige årsaker til kolikk
Årsaken til kolikk er ikke alltid tydelig, men visse faktorer kan spille en rolle:
- Stramt tungebånd – kan gjøre mating vanskeligere
- Modning av tarmfloraen – nyfødte har ennå ikke fullt utviklet tarmflora
- Intoleranse mot kumelkprotein – kan kreve et midlertidig melkefritt alternativ
- Fysiologiske eller nevrologiske faktorer – for eksempel høy følsomhet for stimuli
Eksperttips: Slik kan du lindre kolikk
Her er noen konkrete strategier som kan hjelpe:
- Hold barnet nær – hudkontakt kan berolige både baby og foreldre.
- Trøst med bevegelse – vugging, spaserturer eller bæresjal kan gi lindring.
- Bytt amme- eller flaskeposisjon – unngå at barnet svelger for mye luft.
- Myk magemassasje – medurs bevegelser på magen kan hjelpe mot gass og tarmbevegelser.
- Skap et rolig miljø – dempet belysning, myk bakgrunnslyd eller hvit støy kan berolige.
- Prøv ulike matalternativer – ved mistanke om kumelkproteinintoleranse, diskuter med barnelege.
- Støtte og rådgivning – bli med i foreldregrupper eller snakk med helsestasjonen/barnelege.
Når skal du søke hjelp?
Kontakt alltid barnelege eller helsestasjon hvis:
- Gråten er ekstrem eller ikke avtar
- Babyen har feber, blod i avføringen eller vekttap
- Du mistenker intoleranse eller medisinske problemer
Tidlig støtte gjør bedringen enklere og kan forebygge komplikasjoner.
Verifisert av Annika Jerkfelt
Spesialutdannet distriktssykepleier
Mer fra Preggers
Hundrevis av relaterte artikler, podcaster og mer venter på deg i Preggers-appen.
Last ned Preggers i dag.

