Prematur: For tidlig født

Når en for tidlig født baby er stabil pleier man å anbefale at barnet får kenguruomsorg, som innebærer å være hud-mot-hud med en forelder. Det har vist seg å fremme overlevelse ettersom det er en veldig god måte å holde kroppstemperaturen, få hjelp til å regulere den umodne fordøyelsen og blodsukkernivåene. Det er også beroligende for deg som forelder å få kjenne barnets hjerte slå og få være nær. Foreldre til prematurfødte barn beskriver at det kan føles uvirkelig å ha blitt forelder om det skjedde veldig tidlig, og ikke minst frem til babyen er stabil nok til å ha i fanget. Å ha et barn på sykehus kan også innebære komplikasjoner med livet ellers. Det kan føles som om eldre søsken eller husdyr forsømmes. Å måtte forlate sykehuset kan også føles som et svik mot babyen som er igjen. Om dere er to foreldre - prøv å ta fri sammen (foreldrepenger, sykmelding eller ferie) for å støtte hverandre. Be også om hjelp fra familie og venner med det praktiske.

Å få et prematurfødt barn som er litt nærmere fullbårent, som er født i uke 34-36 kan ha sine helt egne utfordringer. Selv om neonatalpleie ikke trengs kan det være vanskelig å føle at man strekker til som forelder. En del sent for tidlig fødte trenger mat hver tredje time døgnet rundt, men er kanskje ikke våkne så mye og kan derfor være vanskeligere å lese og ta lenger tid å bli kjent med. Snakk med helsepersonell om det er noe du lurer på eller er bekymret for.

I ettertid kan det være vanskelig å huske alt som har skjedd om dere har tilbrakt lang tid på sykehuset. Et tips er å skrive en dagbok og dokumentere den første tiden sammen, det kan være fint å gå tilbake og lese gjennom og bearbeide det som har skjedd. Å få et prematurfødt barn kan også gjøre det vanskeligere å kjenne seg igjen i de fleste beskrivelsene av babytiden. Kontakt en foreldreforening for prematurforeldre eller be sykehuspersonalet om tips og råd.