Hva er egentlig PMS – vi forklarer begrepene

Symptomene på PMS kan være mange, for eksempel ømme bryster, opphovning og midlertidig vektoppgang, hodepine, leddsmerter, søvnproblemer, dårlig mage og ikke minst - dårlig humør. Økt apetitt og søtsug er også vanlig. Mange kvinner får sug etter sjokolade, et første tips er å unngå det, sjokolade skaper svingninger i blodsukkeret som kan føre til verre humørsvingninger.

PMS og PMDS

Halvparten av alle kvinner som lider av PMS søker legehjelp. Noen kvinner er så dårlige at de trenger legemidler og kognitiv atferdsterapi. De største plagene kalles PMDS, premenstruelt dysforisk syndrom, som kan føre til depresjon. Omtrent 3-5 prosent får PMDS der symptomene blir så plagsomme at de alvorlig påvirker kvinnens hverdagsliv, arbeidsliv og relasjoner.

For den som har enkelte sykdomstilstander kan disse bli verre under PMS eller PMDS. Det gjelder eksempelvis herpes i underlivet og migrene. Det finnes også tilstander som kan forveksles med PMS eller PMDS som skjoldkjertelproblemer og utmattelsessyndrom. Søk hjelp om du har problemer og sørg for å få symptomene dine ordentlig utredet.

Meget individuelt

Også følelsene påvirkes av hormonforandringer, dette kan innebære humør, irritasjon, nedstemthet og at man gråter lett. PMS er veldig individuelt. En del kvinner opplever kun plager noen måneder, noen får bare milde symptomer, og andre ingen i det hele tatt. PMS forsvinner under klimakteriet når menstruasjonen opphører.

Sannsynlige årsaker

Etter eggløsningen frem til menstruasjonen kommer er progesteronnivået spesielt høyt. Plager med PMS og PMDS ser ut til å henge sammen med dette kvinnelige kjønnshormonet. Det finnes imidlertid ingen definitive svar på hva årsakene er nøyaktig. Man tror det kommer av en ekstra høy følsomhet hos kvinnen, der også hjernen påvirkes, når kroppen skal bryte ned progesteronet. Plagene begynner dagene eller ukene før menstruasjon. De pleier å forsvinne med menstruasjonen men kommer ofte tilbake etter neste eggløsning.

Lindring og hjelp

Smertestillende reseptfrie legemidler hjelper for noen. For den som får store plager kan det trengs antidepressiv medisin selv om det ikke finnes noen tydelig serotoninmangel. Antidepressive legemidler brukes i disse tilfellene bare under selve den følsomme perioden, det vil si tiden før menstruasjon. Hormonelle prevensjonsmidler er en annen måte å redusere PMS, det fungerer for noen kvinner. Imidlertid kan PMS eller PMDS være en bivirkning av enkelte p-piller, så sørg for å få snakke med en jordmor eller lege som kan veilede deg. Den som er plaget med opphovning kan ta væskedrivende legemiddel. Også samtalestøtte har vist seg å fungere for mange kvinner, som alternativ til legemidler.

Dette kan du gjøre selv

Fiberrik mat, som fullkornsbrød og grøt, samt å redusere salt og koffein, kan lindre symptomer. Regelmessig mosjon ser også ut til å ha god effekt, fysisk aktivitet setter i gang endorfinene, noe som hjelper mot nedstemthet. Om du røyker vil det være bra å slutte, røyking kan forsterke symptomene.

Pass på å få nok søvn, så takler du utfordringene bedre. Prøv gjerne avslapningsøvelser, om du er stresset kan symptomene bli verre. Har du oversikt over menstruasjonssyklusen kan du lettere håndtere PMS, med mindre stress og mer søvn i de vanskelige periodene.

Ikke nøl med å søke hjelp hos lege eller psykolog om dine plager blir for store. For å få riktig hjelp bør du dokumentere hvordan du har det i dagene før menstruasjon, dagbok er bra!