Vi vet at du som partner funderer. Mye. Her kommer litt hjelp på veien.

Det hører kanskje ikke med til det vanlige at du som kommende far får høre mer enn et “hvordan føles det nå da?” Og ikke mer enn det. Men det er jo faktisk mye mer enn bare “hvordan føles det?”, eller hva?

2 min lest

Vi vet at du som partner funderer. Mye.  Her kommer litt hjelp på veien.
Bilde: Preggers

Det er mange som lurer på om man egentlig må bli med til helsestasjonen, i den tro at det likevel bare snakkes om moren og det kommende barnet. Selvsagt er det ikke slik at man må, men ved besøket får du jo også en gylden sjanse til å lære deg mer, som du får bruk for lenger ute i svangerskapet. Følg med, still spørsmål, forbered deg du også og les deg opp i mellomtiden.

Noe som også er vanlig for en partner er bekymring for fødselen. Kanskje er du redd for blod? Eller å se partneren din ha vondt? Selvsagt skal også din frykt tas på alvor, våg å snakke om det, både med hverandre og med jordmoren. Husk at det ikke er til noen nytte å holde munn. Men skulle det være slik at du merker at frykten tar over litt for mye, finnes det selvsagt hjelp å få, en såkalt doula (en kvinne med stor erfaring med og fra fødsler) som kan være en støtte for dere begge.

”Jeg vet ikke om jeg vil bli forelder?” Motstridende følelser er ikke uvanlig, og er det slik at du føler det er vanskelig å snakke om, eller at du er redd for at det oppfattes feil, snakk med personalet på helsestasjonen, jordmor eller fastlegen din. Hen er der både for den som er gravid og for partneren i alle de tvetydige følelser og spørsmål som angår det kommende foreldreskapet. Husk at man ikke blir forelder over natten, det er en ni måneder lang forberedelse der følelser, deres forhold og alt annet er litt ”all over the place”.

Preggers

Gransket av Preggers