Når det ikke ble helt som du hadde tenkt deg…

Både du og partneren din kan føle maktesløshet og frykt, og det kan være vanskelig og litt skremmende å være den som står ved siden av, spesielt ettersom denne ikke har noen kontroll. Etterpå opplever du kanskje at du ikke fikk den støtten du trengte og at samspillet ikke fungerte som planlagt i det hele tatt.

En fødsel utløser ofte sterke og iblant uventede krefter, både fysiske og psykiske, spesielt om det er det første barnet. Du hadde kanskje innstilt deg på å føde “naturlig”, men når smerten kom som et sjokk mistet du kontrollen. Kanskje fikk du smertelindring selv om du ikke hadde tenkt det, og i stedet for å føle at du gjorde ditt beste, så klandrer du deg selv og synes at det var et personlig nederlag. Du hadde kanskje malt opp et visst bilde inni deg - også ble det ikke som du hadde tenkt i det hele tatt (det blir som oftest sånn!). Da er det ikke rart om du føler deg skuffet og trist etterpå.

Men du gjorde garantert ditt beste! Kanskje ble ikke fødselen slik du hadde håpet, men resultatet av ditt mot og harde arbeid ble et fantastisk nytt lite menneske. Om du likevel føler deg misfornøyd, husk at du befinner deg midt i en enorm omstilling i livet som stiller store krav til deg. Vær snill mot deg selv og gled deg over alt du klarte, selv om det ikke riktig ble som du hadde tenkt deg. Sørg også for å få snakket gjennom fødselen i ettertid og deg dine følelser og tanker. Det hjelper deg å lette på trykket og komme videre. Ved mange fødeavdelinger tilbyr de samtale med jordmor etter at barnet er født, nettopp for å gå gjennom slikt som du opplevde som vanskelig eller som du undrer over fra fødselen - dette gjelder også for deg som partner da det er en stor opplevelse også for deg, som definitivt har gjort inntrykk!