Mer om rifter

En stund etter at du har født barn pleier jordmoren å se om du har fått en rift som må sys. Før inspeksjonen og syingen får du bedøvelse for å redusere ubehaget. Ofte legges en ytre bekkenbunnsbedøvelse, såkalt pudendusblokade. Det er viktig at du får en god bedøvelse. Du kommer imidlertid til å kjenne berøring, noe som i blant kan oppfattes som ubehagelig. Når helsepersonell undersøker riften ligger du i gynstilling for at sikten skal bli så god som mulig. Det er vanlig at det er to jordmødre eller en jordmor og en lege som undersøker, for å være sikker på å gjøre en korrekt bedømming av riften. For å undersøke om det er en skade som omfatter endetarmsmuskelen pleier den som undersøker å kjenne etter med en finger. Under tiden før inspeksjon og når riften repareres kan du ha barnet hos deg hud mot hud om du vil.

Type rifter:

Rifter i underlivet graderes fra 1-4. Om du har fått et klipp i mellomkjøttet under fødselen er det alltid en grad 2 rift.

Grad 1: Overflaterifter i slimhinnen i vagina eller kjønnslepper. De fleste som føder får grad 1 rifter. De heles som oftest raskt uten å gi langsiktige vansker. Noen mindre rifter kan leges uten at de trenger å sys.

Grad 2: Ved en grad 2 rift er muskler i bekkenbunnen skadet. Av førstegangsfødende får omtrent åtte av ti en grad 2 rift når de føder. En grad 2 rift må alltid sys for å kunne heles godt.
Klipp: Når hodet kommer frem kan det noen ganger trenges et klipp i mellomkjøttet. Det kan eksempelvis være om fødselen raskt må avsluttes på grunn av påvirket fosterlyd eller for å unngå en større rift av grad 3 eller 4. Klippet gjøres av jordmoren eller legen, og du får bedøvelse først. Et klipp går alltid gjennom musklene i bekkenbunnen.

Grad 3 og 4: En grad 3 og 4 rift betyr at endetarmsmuskelen er skadet, en såkalt sfinkterskade. Også slimhinnen i tarmen kan ha blitt ødelagt. I 2017 fikk omtrent 2,9 % av alle som fødte barn vaginalt en sfinkterskade. Av førstegangsfødende var tallet 5,4 %, og hos flergangsfødende 1,3 %. Det er vanligere å få en sfinkterskade om fødselen avsluttes med sugekopp. Rifter av grad 3 og 4 sys vanligvis på en operasjonsavdeling av en lege, og du får oppfølging på klinikken der du har født.

Jordmoren eller legen pleier å vise deg hvor riften sitter og hvilken type rift du har fått. Det står også i din journal.

Alle rifter sys med tråd som forsvinner av seg selv. Riftene pleier å hele godt, men det kan ta tid før du føler deg helt bra. Etter et par måneder er de fleste tilbake til normalen, men helingsprosessen pågår i opp til et år etter fødselen.

Les mer her om hvordan du tar hånd om din rift.