Hva er en normal porsjon?

Hvor mye som er passe for akkurat din baby avhenger av dagsformen - hvor aktiv og våken barnet er, og hva barnet spiser ellers, for eksempel hvor mye morsmelk eller morsmelkerstatning det blir i løpet av døgnet. Det er noe som kan variere mye mellom babyer, selv om de er på samme alder. Noen babyer har en nesten voksen måltidsordning med mye mat ved 8-månedersalderen, mens andre fremdeles har morsmelk som største næringskilde - uten at det er noe galt med det. Derfor er det best å ikke sammenligne så mye med andre, men først og fremst se på ditt eget barn. Ser barnet ut til å ha det bra og utvikles normalt? Vokser barnet som forventet? Normal tilvekst er et godt tegn på at barnet får i seg nok mat og næring. Om det er noen tvil rundt tilveksten kommer helsesykepleier til å ta det opp.

Som forelder er det lett å med forskjellige knep prøve å få i babyen så mye mat som mulig, for å være på den sikre siden. Det kan føles trygt når tallerkenen er renskrapet, barnematglasset tomt, eller når den siste dråpen i flasken forsvinner. Men for de fleste babyer i vår del av verden er det viktigere å i fred og ro få lære seg hva som er passe mye - uten triks som risikerer å kjøre tvers over egen metthetsfølelse- Forskning viser at babyer har en iboende evne til å regulere sitt energiinntak. De tilpasser for eksempel måltidene ut fra hvor energitett maten er. Jo mer energi, desto mindre porsjon velger de å spise, og omvendt. Hvor mange måltider de får i løpet av dagen påvirker også: Når babyen får fætte måltider spiser den større porsjoner enn når den får flere. Dette er en evne å verne om. En måte er å allerede nå tenke at du som voksen velger hva som serveres, mens barnet velger hvor mye det vil spise. Noen dager kommer det til å bli mer, og andre mindre - akkurat som det skal være!

For at babyen allerede fra starten skal få øve på å kjenne maten med alle sanser og gis en sjanse til å lytte innover til sin sult- og metthetsfølelse, er det bra med så lite distraksjon som mulig ved matbordet. Prøv å unngå skjermer, leker og annet som tar fokus fra maten. Andre tips for å gi måltidene så gode forutsetninger som mulig:

1. Prøv å time slik at barnet er sulten nok når det er tid for mat. Et barn som er mett har sjelden lyst på mat. Samtidig kan et for sultent barn ha vanskelig for å konsentrere seg om spisingen. Prøv deg frem for å se hvilke tider som passer din baby!

2. Prøv å sørge for at det er i det minste noe på bordet som barnet pleier å akseptere. Gjerne noe nytt også, for å utvide matrepertoaret!

3. La gjerne babyen få en egen skje eller mulighet til å småplukke med mat ved siden av din mating - det pleier å være populært, og er et godt steg på veien mot å bli en aktiv spiser.

4. Sørg for at barnet har selskap av andre som spiser - forbilder er perfekt for babyen!

5. Ikke ha for høye krav og forventninger til deg selv og din baby, hverken når det gjelder hvilken mat som skal serveres eller hvordan måltidet skal foregå. Stress og mat hører usedvanlig dårlig sammen. Prøv å gjøre deres beste ut fra dagens forutsetninger - det er bra nok!

Hvordan kan en dagsmeny se ut når babyen har kommet i gang med mat?

Det er forskjellig fra baby til baby hvor lang tid det tar før de følger en spesiell måltidsrytme, men et godt mål er å ha nådd dit når babyen er 10-12 måneder. Da kan det se slik ut:

Frokost: f.eks. grøt + fruktpuré.

Mellommåltid: f.eks. banan eller yoghurt + fruktpuré

Lunsj: mat, hjemmelaget eller kjøpt, bestående av eksempelvis pasta/bulgur/potet + grønnsaker/rotfrukter + fisk/kjøtt/egg/belgvekster. Gjerne litt frukt eller bær som dessert.

Mellommåltid: f.eks. en liten myk brødskive med leverpostei eller hummus

Middag: mat, hjemmelaget eller kjøpt, bestående av eksempelvis pasta/bulgur/potet + grønnsaker/rotfrukter + fisk/kjøtt/egg/belgvekster. Gjerne litt frukt eller bær som dessert.

Kveldsmat: f.eks. velling, eller grøt med fruktpuré.

Morsmelk eller morsmelkerstatning gis i forbindelse med måltidene om babyen vil. Tilby vann som drikke til hvert måltid.