Hvordan føles fødselssmerte?

Hvor vondt gjør det egentlig å føde barn? Fødselssmerte er vanskelig å beskrive. På den ene siden stor og sterk, på den andre siden funksjonell, motiverende - og forbigående.

Ingela Ågren

3 min lest

Gransket av Ingela Ågren

Lisensiert jordmor

Hvordan føles fødselssmerte?
Bilde: Preggers

Vanligvis snakker man om akutt eller kronisk smerte, men fødselssmerte er ikke noe av dette og skiller seg helt fra andre smertetilstander. Vi har gjennom historien lært oss at smerte signaliserer fare, død eller sykdom. Men rier som setter i gang en fødsel er tvert imot et signal om noe positivt. Nå skal det man har ventet på og lengtet etter endelig skje!

Det finnes ingen annen smerte som har et positivt budskap på samme måte som fødselssmerten. Det finnes heller ikke en lignende tilstand der smerten kommer og går slik at man får mulighet til å pause, hvile, slappe av og hente krefter til neste bølge. Fødselssmerte er altså veldig spesiell. Hadde den ikke vært det, og hadde ikke kvinner tålt den, hadde ikke forplantningen fungert og menneskeheten ikke overlevd. Om man som førstegangsfødende føler seg urolig kan man også tenke på alle kvinner som faktisk velger å gjøre det på nytt, én eller flere ganger.

Det er naturlig å være nervøs for fødselen. Det gjør vondt å føde, ingen tvil om det, så det er bra å være forberedt og skaffe seg så mye kunnskap om fødselsforløpet som mulig. Den aller viktigste forberedelsen er å kunne håndtere og møte smerten, noe som gjør det ekstra viktig å på forhånd finne ut hva som skjer i kroppen under en fødsel. Det er også bra å lese om og spørre jordmoren om forskjellige former for smertelindring, mødre har i dag en aktiv rolle i valget av smertelindring. Men ettersom man aldri kan vite hvordan en fødsel blir er det bra å ikke bestemme for mye på forhånd. Prøv å konsultere med jordmoren under fødselen, og vær forberedt på at man bare kan styre en fødsel til en viss grad.

En måte å møte smerten er å lage lyd og skrike. Det kan føles godt, men det varierer veldig mellom forskjellige kvinner om man gjør det eller ikke. Å skrike i panikk er aldri bra, da spenner man seg og kjemper imot, og det går med for mye krefter. Men å skrike kan også gjøre at man slapper av i underlivet og letter på trykket. Det kan være bra om man er redd for at det skal gå for fort i utdrivningsfasen. Vil man ha maksimal effekt av pressingen er det imidlertid mer effektivt å ikke skrike akkurat da.

Det virker som det er noe som gjør at kvinner som har født barn glemmer smerten etterpå. Mange sier også i ettertid at smerten og riene var en spennende følelse der smerten virkelig kom i bølger med stadig sterkere kraft, men at det likevel gikk bra bare de slappet av og prøvde å puste konsentrert mellom riene. Følelsen under pressriene, når kroppen tar over og begivenhetene ikke kan stoppes, kan oppleves som overveldende, men samtidig utrolig fascinerende. Og så får man belønningen!

Kilde: Swedish Health Care Guide

Ingela Ågren

Gransket av Ingela Ågren

Lisensiert jordmor